Livet etter Ronaldo
Det har vært stille fra denne bloggen helt siden Premier League ble avsluttet i midten av mai. Litt grunnet sommerferie, og mye grunnet latskap har det ikke kommet blogginnlegg om Barcelonas overlegne seier i Champions League, årets Confederations Cup, eller VM i friidrett. Alt dette inneholdt mange spennende perspektiver og kunne fortjent et innlegg, men det vil ikke bli tema i denne gang. På ny er det overgangene i fotballverden som stjeler overskriftene.
Årets overgangsvindu ble preget av at flere av verdens største stjerner pakket sammen og dro mot solfylte Spania. Zlatan til Barcelona, Kaká, Alonso og Benzema til Real Madrid. Alle disse overgangene var store for de involverte klubbene, og skapte en ekstrem oppmerksomhet fra hele fotballverden. Likevel er det Cristiano Ronaldos grensesprengende rekordovergang på 80 millioner pund fra Manchester United til Real Madrid jeg vil ha i tankene når jeg ser tilbake på fotballsommeren 2009. Man kan argumentere med at dette er fordi jeg holder med Manchester United. Eller at jeg ikke følger nok med på Serie A til å skjønne hvor stort savnet av Kaká og Zlatan vil bli. Begge argumentene kan kanskje ha noe for seg, men jeg velger fortsatt å mene at Ronaldo kommer til å savnes mer enn andre.
Med dette mener jeg ikke nødvendigvis at han savnes mer av United enn det Inter vil gjøre med Zlatan, eller Liverpool med Alonso. Foreløpig har United klart overgang til et liv etter Ronaldo ganske bra, og de vil nok henge med helt inn i år også. Det jeg mener er at Ronaldos avgang vil føre til en ny tilværelse for hele Premier League. Som United-spiller var han Premier Leagues store stjerne, deres aller største varmerke.
Basert på spillerferdigheter er Gerrard, Lampard eller Fàbregas helt i nærheten av Ronaldo. Men de var aldri i nærheten av å oppnå den samme statusen over hele verden som det Ronaldo klarte. Ikke siden Beckham forsvant samme vei som Ronaldo har den engelske ligaen hatt en lignende spiller å markedsføre seg med. Han har en helt annen aura rundt seg enn andre spillere. Uansett hva han stilte opp i, lyste stjerne av hele mannen. Den litt overlegne mannen, med en gudebenådet fysikk, og en tro på egne ferdigheter som knapt kan sidestilles med noen andre (vel, kanskje Usain Bolt). Det er dette Premier League vil savne mest med Cristiano Ronaldo. Evnen til å skape leven rundt seg, uansett hvor han er.
Hvor viktig stjernespillerne er for oppmerksomheten rundt en liga kan enkelt eksemplifiseres ved å se på hvor mye mer presse La Liga har fått i Norge denne sesongen. Nå føles som om det er flere nyheter om spansk fotball på én uke enn hva de fikk i løpet av en måned i fjor. Et annet eksempel er at Canal+ plutselig hev seg inn i kampen om rettighetene til å vise La Liga på tv, og overtalte TV2 til å selge. Ville dette skjedd uten at Zlatan og Ronaldo hadde kommet til Nou Camp og Santiago Bernabéu? Tvilsomt. Ved å gjøre disse monsterkjøpene har ikke bare Barcelona og Real Madrid skapt en økt interesse rundt seg selv. De økt attraksjonen til hele La Liga. Spansk fotball er tilbake helt i verdenstoppen.
Betyr dette at vi mister interessen for Serie A eller Premier League? Selvsagt ikke. Det er fortsatt to av verdens beste og største ligaer. Men begge har mistet sine største entertainere. De som gjorde det lille ekstra for at publikum skulle føle at de opplevde noe helt spesielt. Aller størst vil nok savnet likevel være for de som skal selge disse ligaene til utlandet, for hva skal de gjøre når det beste salgsargumentet har flyttet til Madrid?
Om man tror at dette vil føre til en kjedeligere liga har man tatt heilt feil. Premier League uten Ronaldo har hatt en særdeles underholdende start. En av de mest målrike på veldig lenge, intense kamper (United - City) og lite stygt spill (bare 4 røde på de 66 første kampene). Serie A har også fått en spennende innledning, med flere nye utfordrere til Inter på toppen, og en Juventus som begynner å ligne på en fremtidig utfordrer i Champions League. Og så får markedsførerene bare smøre seg med tålmodighet, helt til neste gutt med et stort talent bestemmer seg for at han vil være noe mer enn en god fotballspiller.
Årets overgangsvindu ble preget av at flere av verdens største stjerner pakket sammen og dro mot solfylte Spania. Zlatan til Barcelona, Kaká, Alonso og Benzema til Real Madrid. Alle disse overgangene var store for de involverte klubbene, og skapte en ekstrem oppmerksomhet fra hele fotballverden. Likevel er det Cristiano Ronaldos grensesprengende rekordovergang på 80 millioner pund fra Manchester United til Real Madrid jeg vil ha i tankene når jeg ser tilbake på fotballsommeren 2009. Man kan argumentere med at dette er fordi jeg holder med Manchester United. Eller at jeg ikke følger nok med på Serie A til å skjønne hvor stort savnet av Kaká og Zlatan vil bli. Begge argumentene kan kanskje ha noe for seg, men jeg velger fortsatt å mene at Ronaldo kommer til å savnes mer enn andre.
Med dette mener jeg ikke nødvendigvis at han savnes mer av United enn det Inter vil gjøre med Zlatan, eller Liverpool med Alonso. Foreløpig har United klart overgang til et liv etter Ronaldo ganske bra, og de vil nok henge med helt inn i år også. Det jeg mener er at Ronaldos avgang vil føre til en ny tilværelse for hele Premier League. Som United-spiller var han Premier Leagues store stjerne, deres aller største varmerke.
Basert på spillerferdigheter er Gerrard, Lampard eller Fàbregas helt i nærheten av Ronaldo. Men de var aldri i nærheten av å oppnå den samme statusen over hele verden som det Ronaldo klarte. Ikke siden Beckham forsvant samme vei som Ronaldo har den engelske ligaen hatt en lignende spiller å markedsføre seg med. Han har en helt annen aura rundt seg enn andre spillere. Uansett hva han stilte opp i, lyste stjerne av hele mannen. Den litt overlegne mannen, med en gudebenådet fysikk, og en tro på egne ferdigheter som knapt kan sidestilles med noen andre (vel, kanskje Usain Bolt). Det er dette Premier League vil savne mest med Cristiano Ronaldo. Evnen til å skape leven rundt seg, uansett hvor han er.
Hvor viktig stjernespillerne er for oppmerksomheten rundt en liga kan enkelt eksemplifiseres ved å se på hvor mye mer presse La Liga har fått i Norge denne sesongen. Nå føles som om det er flere nyheter om spansk fotball på én uke enn hva de fikk i løpet av en måned i fjor. Et annet eksempel er at Canal+ plutselig hev seg inn i kampen om rettighetene til å vise La Liga på tv, og overtalte TV2 til å selge. Ville dette skjedd uten at Zlatan og Ronaldo hadde kommet til Nou Camp og Santiago Bernabéu? Tvilsomt. Ved å gjøre disse monsterkjøpene har ikke bare Barcelona og Real Madrid skapt en økt interesse rundt seg selv. De økt attraksjonen til hele La Liga. Spansk fotball er tilbake helt i verdenstoppen.
Betyr dette at vi mister interessen for Serie A eller Premier League? Selvsagt ikke. Det er fortsatt to av verdens beste og største ligaer. Men begge har mistet sine største entertainere. De som gjorde det lille ekstra for at publikum skulle føle at de opplevde noe helt spesielt. Aller størst vil nok savnet likevel være for de som skal selge disse ligaene til utlandet, for hva skal de gjøre når det beste salgsargumentet har flyttet til Madrid?
Om man tror at dette vil føre til en kjedeligere liga har man tatt heilt feil. Premier League uten Ronaldo har hatt en særdeles underholdende start. En av de mest målrike på veldig lenge, intense kamper (United - City) og lite stygt spill (bare 4 røde på de 66 første kampene). Serie A har også fått en spennende innledning, med flere nye utfordrere til Inter på toppen, og en Juventus som begynner å ligne på en fremtidig utfordrer i Champions League. Og så får markedsførerene bare smøre seg med tålmodighet, helt til neste gutt med et stort talent bestemmer seg for at han vil være noe mer enn en god fotballspiller.
